19 fevereiro 2010

Kan jeg klare det? Jo, det kan jeg.

Jeg har tenkt å skrive her på norsk, men jeg sier alltid til meg selv at det er så vanskelig og at jeg ikkje kan gjøre det. I dag, har jeg bestemt meg fot at selv om jeg gjor feil, så gjor det ingenting. Jeg skal heller ikkje se i notatboken min etter nye ordene eller ordene jeg har glemt, fordi jeg kan skrive denne uten noen ting å se. Min hjerne har alt jeg trenger :)

Jeg håper at når man oversetter denne, kan dere fortå hva jeg har skrevet. Hvis det ikke virke blir mye gøy med de feile ordene mine og noe engelsk. Vel, jeg vecha hva jeg skal snakke om her, men det er supert
å skrive noen ting på norsk... Forsøker å få til å tro at jeg kan snakke norsk, haha.

Jeg gleder meg til å se de norske vennene mine tilbake på Hald, fordi nå kan jeg forstå så mye mer og de kan ikke snakke om oss uten at jeg forstår (Understanding på norsk har vaert ukjent for meg til nå).

Når du ser posten min, så er det morsomt at jeg begynner hver setninger med "jeg" hahaha. Jeg husker når man starter å laere et språk og alt man kan skrive er Jeg blablabla, første tingen du laerer er "jeg er sulten"

Uhuuuuu mitt først brev på norsk, oh jeg ønsker jeg kunne si at "proud" ahhh glemte det...learte det i går :/

Liktet du min forste post på norsk?? Kan dere hjelpe meg å fortelle meg om mine feil?


 
 
Må Gud velsigne deg :)

07 fevereiro 2010

Det er typisk norsk aa tjene penger for krig!

     I start my post translating or at least trying "It is typical Norwegian to give money to "war" or something like this". Maybe I should set a link between one of the books I am diving into these days and this phrase which I saw on one of the stands at Impuls - Trondheim from 5.-7 mars.
     The book says a lot about how different people became just by living in different hemispheres. It is like in Norway, because of the big mountains it used to be quite hard for people from opposite sides of the country to communicate, then what happened? They started talking differently and making their own sub-language. This is totally-extremely bad nowadays when foreigners have problems to learn the language.
           Well, I forgot that I should say a bit about the book. It says so much about relationships and how different people deal with this subject differently. It was clear that money does not bring the magic potion of no-loliness, no-parents divorce or no-relationship problems.
           I have been touched by those who spend time with the neglected ones, the little kids, the marginalized, those who do not have the same opportunities in life. Though money has its importance and its role on the big picture, our deeds toward people will last a thousand times more than just our money. How hard is it to talk with people and give them hope through Jesus Christ? Tremendously hard, I would say. We would rather give them money because there is no embarassement and money is never a problem in a society where the average income is approximately 30.000 NOK which is 10.000 reais while in Brazil people live with 300 reais p/month.
            Give your money but also give yourself... When are we gonna learn this? It is not about us, it is about the little ones. Jesus said that "Anything you do to these little ones you do it to me"

Being a Christian means tremendously more than having several binders of Evangelism, fellowship or whatever on our shelves, but it is about being ready to do the good work of Jesus Christ.


 


Liked you piece of art? I did it, all the letters... uhuu!
From 5-7 March I was at Impuls in Trondheim and me, Joachim and Marie were at the LAGETs stand there. It was awesome to see all the kids again from Skolelaget and be part of it is definitely Gods work.